Kløe hos hund- er den allergisk?
Hunder og katter kan få allergi akkurat som oss mennesker, og problemet er svært vanlig hos mange raser.
Allergi betyr overømfintlighet mot et allergen i omgivelsene, et protein i for eksempel pollen,
soppsporer, flass fra dyr og mennesker, husstøvmidd og lopper, andre typer parasitter,
legemidler og fôrstoffer. Dyret kommer i kontakt med allergenet det er allergisk mot gjennom
kontakt med huden, innånding eller via fordøyelseskanalen, og reaksjonen fra immunforsvaret
fører til symptomer som kløe, elveblest eller diarè.
Kløe er det vanligste tegnet på allergi. Hunden gnir hodet, krafser, biter og slikker seg på
irriterte hudområder. Mest utsatt er hodet, labbene, flankene og området omkring halerota.
Allergien kommer gjerne snikende og utvikler seg med tiden dersom hunden stadig
blir utsatt for stoffene den ikke tåler.
Pollenallergikere viser symptomer i pollensesongen, mens andre vanlige allergener,
som husstøvmidd og soppsporer, kan føre til allergi året rundt.
Fôrallergi kan oppstå alene eller som en del av et allergiproblem.
Hvordan finner man ut om hunden er allergisk?
Hudproblemer er en svært vanlig årsak til at hundeeiere oppsøker dyrlege; så mye som
hver femte hund som kommer inn, trenger en hudundersøkelse. Av disse vil 20-30% vise
seg å være allergiske. En stor andel av de resterende pasientene har parasitter i hud og pels,
dernest er ulike typer hudinfeksjoner vanlig. Allergiske hudlidelser kan deles inn i flere grupper;
atopi, som er det vanligste, fôrallergi, kontaktallergi og loppebitt- allergi.
Atopi defineres som en disposisjon for å reagere allergisk mot allergener i omgivelsene. Fordi denne
disposisjonen er genetisk bestemt, bør ikke atopiske hunder brukes i avl. Særlig utsatte
raser er schæferhund, retrieverraser, terriere, boxer, settere m fl, eller enkelte linjer hos
disse rasene. Hos en atopiker starter kløen gjerne i ung alder, og hudproblemene viser seg å bli
kroniske eller tilbakevendende. Kløingen kan føre til at huden blir fortykket, hårløs, sår og etter
hvert betent i affiserte områder på kroppen. Øre- og øyebetennelse er også vanlige følger.
Veterinæren stiller diagnosen atopi på grunnlag av pasientens sykehistorie og en grundig klinisk
undersøkelse. Det er viktig å utelukke andre vanlige årsaker til kløe før en starter
en allergiutredning. Allergitesten, som tas ved hjelp av en blodprøve, brukes således for å
bekrefte veterinærens diagnose og som et mulig utgangspunkt i den videre behandlingen av pasienten.
Dersom resultatet er positivt, kan laboratoriet utvide testen, slik at man får vite nøyaktig
hvilke stoffer i omgivelsene hunden er allergisk mot. Negativt resultat kan imidlertid ikke helt
utelukke at hunden er allergisk, i det 1 av 5 atopikere viser seg å ha for lave nivåer i blodet til
at teststoffet kan reagere. Det vil si at de er allergiske, men ikke allergiske nok for denne
typen test. I slike tilfeller må pasienten behandles etter symptomene den viser. Dersom veterinæren
mistenker fôrallergi, utredes denne ved hjelp av en eliminasjonsdiett. Hunden må da fôres på
en spesialdiett over lengre tid, og all bruk av godbiter, tyggebein, tørrfisk og annet
tilleggsfôr må strengt unngås.
Behandling
Forebygging er den beste behandling Det vil i denne sammenheng si unngå kontakt med stoffene
hunden reagerer på. I mange tilfeller betyr det å unngå vegg til vegg- tepper i de rommene hunden
oppholder seg, unngå å ha hunden på soverommet, holde huset rent og støvfritt, samt vaske hundens
liggeunderlag ofte. Pollenallergikere vil kreve spesiell oppmerksomhet om sommeren. En bør
for eksempel unngå turgåing i utsatte områder, og holde den mest mulig innendørs i
perioder med sterk pollenspredning. Enkelte stoffer i hundens omgivelser er vanskelige eller
umulige å unngå. I slike tilfeller må allergien behandles. En sterkt kløende hund får ofte god
bedring på kortisonpreparater. Langvarig bruk av kortison kan imidlertid gi alvorlige bivirkninger,
og bør derfor unngås. Når kløen er under kontroll, kan antihistaminer være effektiv medisin
for å forebygge nye utbrudd av kløe. Både kortison og antihistaminer kan gis i form av
tabletter. I tillegg kan badebehandling med klødempende, mild shampo og balsam 1-2 ganger
i uka
virke lindrende. En viktig korreksjon av fôringa er tilskudd av essensielle fettsyrer,
omega 3- fettsyrer. Dette fordi det er vist at allergipasienter har et for lavt innhold
av eicosapentaensyre (EPA) og gammalinolensyre (GLS) i kroppen. Friske hunder omdanner
andre fettsyrer til EPA og GLS i leveren, men denne omdanninga går svært langsomt hos
hunder med atopi. Disse fettsyrene er svært nødvendige for å opprettholde en normal hudfunksjon.
EPA finnes i fisk og fiskeolje. GLS finnes i en rekke blomsterfrø, men hovedsaklig i oljen fra
frøene til blomsten kjempenattlys.
Vegetabilske oljer som fås kjøpt på butikken er med andre ord ikke det som skal til
for å styrke huden. Marine oljer, som fiskeolje og selolje, er derimot å anbefale.
En annen løsning kan være å bruke en spesialdiett for hunder med hudproblemer,
som inneholder rikelig med essensielle fettsyrer. Slikt fôr fås kjøpt hos veterinær.
En behandlingsform som har kommet på markedet de senere år er den allergenspesifikke immunterapien,
også kalt allergivaksine eller hyposensibilisering. Behandlingen består i å gi pasienten gjentatte
sprøyter med det stoffet den reagerer på, i økende konsentrasjoner, over lang tid. Sprøytene
framstilles spesifikt til den enkelte pasient på grunnlag av den blodprøven som blir sendt laboratoriet.
Ideen går ut på å gjøre hunden mindre følsom for det allergifremkallende stoffet. Behandlingsformen
er mest effektiv på unge hunder og hos hunder som enda ikke har fått kroniske problemer. Det kan
ta opp til et år før en ser respons hos pasienten, og intervallene mellom sprøytestikkene, som eier
lærer å sette selv, må tilpasses den enkelte hund. Dersom hunden blir bedre eller helt bra av
behandlingen, bør man fortsette immunterapien resten av hundens liv.
Prognose
Sykdommen regnes som uhelbredelig i de fleste tilfeller; utfordringen ligger i å holde
symptomene i sjakk og hindre utbrudd. Graden av suksess varierer fra individ til individ, men en del
hunder avlives dessverre hvert år på grunn av kroniske allergiproblemer. Prognosen i sin helhet
vil være avhengig av hundens generelle helse og alder, graden av hypersensitivitet og type allergener
det dreier seg om, samt eierens engasjement i behandlingen.
Eier bør i alle tilfeller være bevisst på at en allergisk hund alltid vil bære med seg disposisjonen
den har for å utvikle allergi. Dermed bør en allergisk hund aldri brukes i avl, selv om behandlingen
for det individet er vellykket, og den derfor ikke viser symptomer på det tidspunkt den parrer seg.
Å få bukt med utbredelsen av de arvelig betingede hudlidelsene bør være en stor utfordring både
for Norsk Kennel Klub og de enkelte rasehundklubbene. Kronisk kløe er dyrevernsmessig betenkelig.
Det er plagsomt og frustrerende for hunden, og fører ofte til sekundære infeksjoner. Over tid kan
dette føre til atferdsendringer, slik at en hund, som i utgangspunktet hadde godt gemytt, kan komme
til å vise usikkerhet og aggresjon. Allergiproblemet synes voksende hos flere raser.
Avl på friske individer er en forutsetning for å komme til resultater.
Skrevet av veterinær Lisa Homb Hansen, Tromsø Veterinærsenter A/S.
